Slik sørger du for at lekeplassen din er trygg for alle barna, og at du selv har ditt på det rene.
Det blir ofte en del røff aktivitet på en lekeplass. Derfor er det viktig at barna kan utfolde seg fysisk, uten at det setter liv og helse i fare.
Når det gjelder offentlige lekeplasser, kan det være vanskelig å avgjøre hvem det er som har ansvaret for å sikre dem. Det er alltid eier av lekeplassen som er ansvarlig, døgnet rundt og året rundt.
Dersom du sitter som styreleder i et borettslag eller velforening, er det faktisk du som skal sørge for at lekeplassen følger gjeldende standard.
NS-EN 1176 og sikkerhet på lekeplassen
Før 90-tallet var det faktisk ingen offisielle retningslinjer for å sikre lekeplassene i Norge. Det ga seg dessverre også utslag i langt flere alvorlige ulykker enn i dag. I 1996 kom det derfor en forskrift for sikkerhet på lekeplassen, mens vi i 2008 fikk standarden NS-EN 1176.
Dette er en robust tekst som angir generelle sikkerhetskrav for at en lekeplass skal være trygg for barna, med unntak av fallunderlagene som er beskrevet i NS-EN 1177.
Dersom du betaler for standarden kan det kanskje være lett å bli litt overveldet, men slapp av – du er ikke ment å følge opp alt dette personlig. Du må bare sørge for at det blir gjort.
Hyppig lekeplasskontroll er viktig
Som styreleder er det ditt ansvar å få profesjonelle til å se over lekeplassen jevnlig. Det anbefales å utføre lekeplasskontroll et sted mellom hver andre og hver fjerde måned.
I tillegg skal du helst også gå over lekeplassen hver dag, for å sikre at ikke det ligger sprøytespisser, glasskår eller lignende der, og at ingen har gjort hærverk.
Det er ikke straffbart å la være å gjøre dette – frem til noe skjer. I så fall kan du bli holdt ansvarlig. Det er derfor viktig å være proaktiv, både for barnas og din egen del.
«Skal det ikke være lov å slå seg?»
Leser du gjennom NS-EN 1776 vil du se at det er ganske tydelige krav til avstander, fallhøyde og så videre, som ved første øyekast kan virke litt rigide. «Skal det ikke være lov å slå seg?» er en vanlig kommentar vi hører når vi er ute og undersøker lekeplassen.
Da gjelder det å se hva standarden selv sier om sine egne mål:
| Formålet med NS-EN 1176 er å sikre et forsvarlig sikkerhetsnivå ved lek i, på eller rundt lekeplassutstyret. Samtidig skal den fremme aktiviteter og evner som er kjent for å være nyttig for barna, fordi dette gir dem verdifull erfaring som gjør at de kan takle situasjoner utenfor lekeplassen. Å ta risiko er et grunnleggende element ved tilrettelegging for barns lek og i alle omgivelser der barn har lov til å leke. Tilretteleggingen skal gi barn muligheten til å møte akseptabel risiko som del av et stimulerende, utfordrende og kontrollert læringsmiljø. Å ta hensyn til egenskapene ved barns lek og nytten barn har av å leke på lekeplassen med hensyn til utvikling innebærer at barn må lære å håndtere risiko, og dette fører til at de kan få kuler og blåmerker og til og med brekke en arm eller et bein. Målet med denne standarden er først og fremst å forhindre ulykker som forårsaker invaliditet eller dødsfall, og dernest å redusere alvorlige konsekvenser av ulykkestilfeller som uunngåelig oppstår når barn skal utvide sitt kompetansenivå på det sosiale, intellektuelle eller fysiske plan. |
En gjennomgang av lekeplassen vil dele avvik fra standarden inn i tre kategorier: A-feil gir fare for død, B-feil gir fare for varige mén, mens C-feil er mindre avvik uten fare for alvorlig skade.
Du bør rydde opp i alle sammen, men det er selvsagt A- og B-feil som burde stå øverst på agendaen.
Gjør en risikoanalyse av lekeplassen
Vi anbefaler alltid å gjøre en risikoanalyse der du veier sannsynligheten for at en ulykke skjer, opp mot konsekvensene av den. Dersom det kun er skrubbsår om å gjøre, trenger du ikke å rive ned apparatet og bygge nytt. Er det derimot alvorlige faremomenter, blir du nødt til å gjøre endringer.
Det er ofte gamle lekeplasser, bygget før standarden var på plass, som har flest feil. Er du godt kjent med lekeplassen og vet at den har stått i ti år uten at de mindre feilene har ført til ulykker, kan det tenkes at sannsynlighetsgraden for at noe skjer er lav. Husk at standarden kun er et veiledende verktøy, ment å hjelpe deg med å identifisere risikomomenter.
Likevel er det viktig at du lytter til ekspertenes råd før du tar beslutninger om at enkelte avvik ikke setter barna i fare. Få inn profesjonelle til å gjøre en grundig kontroll av lekeplassen. Deretter kan du til en viss grad bruke skjønn på hvor veien går videre, gitt at ekspertene er enige.
