Tre ukers vedlikehold hver sommer kan bli litt mye for enhver. Det nye grøntområdet er heldigvis nesten vedlikeholdsfritt.
Da Hilde Hjelseth gjorde den gamle familielåven på Jeløy til barnehage i 2007, var det en 20 år gammel drøm som gikk i oppfyllelse.
Nå har bondegården blitt et aldri så lite paradis for de minste. Tronvik Gårdsbarnehage har dyrket mark, sauer, høns og kaniner som barna får bli kjent med og ta vare på.
Høres perfekt ut. Så hva i alle dager gjorde at de søkte støtte fra Trigonorfondet i 2021?
Behov for mindre vedlikehold av barnehagens uteområde
– I utgangspunktet har vi jo Norges fineste uteområde fra før, så det var mange som sa «Hæ, skal dere pusse opp uteområdet?» sier Hilde lattermildt.
Forklaringen er at det ble fryktelig mye vedlikehold. Hver sommer gikk tre ukers ferie med på oppgaven. Det kan slite ut den beste.
– Vi er opptatt av at det skal være grønt og frodig, med mye gress og ting som blomstrer og gror. Barn fortjener fine, gode uteområder når de er her mange timer hver dag. Men med 95 små muldvarper er gress nesten umulig å holde.
Hun forteller om mye sand, som havner både inne og ute, med påfølgende behov for reparasjon og boning av gulvene. Pengene de nå sparer på dette, kunne brukes på uteområdet i stedet.
Gjensidig gevinst av Trigonorfondet
Rundt sommeren 2021 fikk Hilde nyss i Trigonorfondet, og tenkte at litt ekstra pengestøtte kunne komme godt med i det som endte opp med å bli nesten et millionprosjekt for barnehagen.
– Vi er en populær barnehage, og mange vet hvem vi er. Det er mange studiebesøk, og i sommer arrangerte vi en stor konferanse hvor det kom folk fra 150 barnehager. Vi har handlet mye fra Trigonor før, og tenkte det kunne være en fin anledning for dem å vise hvem de er også, sier Hilde.
Leveransen endte opp med å bli større enn planlagt, og inkluderte blant annet en ny grillhytte og en spesialbestilt vippebåt. Viktigst av alt var kanskje likevel kunstgresset.
Det hadde ikke Hilde sett for seg til å begynne med.
Endret mening om kunstgress
– Vi er opptatt av variert dekke i barnehagen, med belegningsstein, skifer og vanlig gress. Kunstgress var i utgangspunktet uaktuelt, men vi undersøkte litt og snakket med en annen barnehage, og endte opp med å endre mening, forteller Hilde.
Fordelene med kunstgress var for mange til å ignorere – særlig med tanke på hvor slitt den ekte gressplenen ble. Nå er deler av uteplassen grønn og tiltalende hele året, inkludert om vinteren.
Samtidig fikk de rullet ut en betydelig mengde nytt, ekte gress også, til det Hilde omtaler som barnehagens «litt hellige område». Slik kan barna boltre seg fritt på kunstgresset, og holde seg til roligere lek på det levende.
– Det handler om hva slags lek man legger til rette for, med piknikpledd, bok og lego ett sted, og sykling og herjing et annet, sier Hilde.
Hun forteller om hvordan det nye kunstgresset har gjort deler av barnehagen som ble lite brukt før mye mer populære.
– Vi får veldig fin respons fra barna, som sprer seg mye mer utover hele uteområdet. Det var også noe vi så på sommeravslutningen. Før samlet alle foreldrene seg på det gamle gressområdet, mens de nå satt i mange forskjellige gjenger rundt omkring. Det ble en veldig hyggelig sommerfest, avslutter Hilde.